stor tittel
På 1800-tallet var begrepet «kommue» brukt om et landområde som fungerte som et eget rettssubjekt.[1] Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed også inngå økonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett.
Det laveste kommunenivået, også omtalt som primærkommuner, var prestegjeld og delvis også kirkesokn. Også en bybebyggelse med status som kjøpstad fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med særskilte handelsprivilegier. Et ladested hadde også handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjøpstad og slik sett ikke en kommune.[2]
Over prestegjeldet sto amtet som sekundærkommune. Kjøpstedene hadde en noe friere stilling enn landdistriktene og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhørte.
Etter innføring av de to formannskapslovene i 1837 ble landet delt inn i formannskapsdistrikt. Én lov gjaldt for bydistrikt og én for landdistrikt. I lovene var begge disse to typene forvaltningsdistrikt omtalt som kommuner. Inndelingen i formannskapsdistrikt på landet tok utgangspunkt i prestegjeldene, delvis også kirkesokn og tinglag. Fra 1863 ble navnet herred brukt om landdistriktene i lovverket, og på 1900-tallet ble «kommue» den mest vanlige betegnelsen for alle distriktene. Forskjellen mellom bykommuner og landkommuner ble fjernet i lovverket fra januar 1993.
Satt opp projektor på rommet
Bakte cookies
På 1800-tallet var begrepet «kommue» brukt om et landområde som fungerte som et eget rettssubjekt.[1] Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed også inngå økonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett.
Det laveste kommunenivået, også omtalt som primærkommuner, var prestegjeld og delvis også kirkesokn. Også en bybebyggelse med status som kjøpstad fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med særskilte handelsprivilegier. Et ladested hadde også handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjøpstad og slik sett ikke en kommune.[2]
Over prestegjeldet sto amtet som sekundærkommune. Kjøpstedene hadde en noe friere stilling enn landdistriktene og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhørte.
Etter innføring av de to formannskapslovene i 1837 ble landet delt inn i formannskapsdistrikt. Én lov gjaldt for bydistrikt og én for landdistrikt. I lovene var begge disse to typene forvaltningsdistrikt omtalt som kommuner. Inndelingen i formannskapsdistrikt på landet tok utgangspunkt i prestegjeldene, delvis også kirkesokn og tinglag. Fra 1863 ble navnet herred brukt om landdistriktene i lovverket, og på 1900-tallet ble «kommue» den mest vanlige betegnelsen for alle distriktene. Forskjellen mellom bykommuner og landkommuner ble fjernet i lovverket fra januar 1993.
stor tittel
